konkurranseritt

Mjøsa Rundt 13.06.2010

Feiring IL har i 36 år arrangert Mjøsa Rundt, ett av de lengste landeveisrittene med sine oppgitte 235 kilometer. Lagene som satser på Trondheim-Oslo (spesielt Rye og BOC) benytter anledningen til siste samkjøring før deres store sportslige mål. I år tiltrakk Mjøsa Rundt 840 forhåndspåmeldinger – om det er rekord eller ikke vites ikke, men det er tydelig at landeveisrittene er populære!

«Det er samma å du sykle hen, bære du ser Mjøsa!» Mjøsa Rundt har start og mål i Feiring. Løypa går nordover via Gjøvik til Lillehammer, og så ned til Hamar og via Tangen til Minnesund og tilbake til Feiring. Det er ikke en spesielt kupert løype (cirka 1.500 høydemeter), og veiene holder ålreit standard straks man har kommet litt nord for Feiring. Den store utfordringen ligger altså ikke i å forsere alle kneikene, men å holde ut i over 200 kilometer.

Jeg har tidligere syklet Mjøsa Rundt to ganger; én gang uten lag i 2006 da jeg var fersk i sykkelsporten (og pinte meg inn på godt over 7 timer), og i 2007 som en del av BOC (etter en sprekk på Moelv ble det 6:49 på meg). I 2008 og 2009 har jeg prioritert Bergen-Voss, men i år var jeg tilbake av to årsaker: Bli mest mulig samkjørt med Ottestad SK i forkant av Lillehammer-Oslo, og få mengdetrening før Jotunheimen Rundt.

Forberedelsene var av den bedre sorten: Jeg tok helt treningsfri dagen før rittet, spiste mye, koste meg med en hjemmelagd pizza (med en noe saltrik bunn) og slappet helt av. Værmeldingene i forkant forutsa først mye regn og deretter opphold uten fare for nedbør. Dermed ble det innkjøp av en råstilig knallgrønn Nørrna Fjørå Gore-Tex sykkeljakke for å være på den sikre siden.

Jens Peter (kamerat, treningspartner, kollega, Frøy-syklist), Rune Henriksen (Nittedal SK) og jeg ankom Feiring én time før start og kunne beskue utallige syklister som filosoferte over «med eller uten løse bein» og «ekstra drikkeflaske eller ikke». For både JP og Rune var dette deres debut i rittet og første gang de skulle sykle så langt. For min del var målet tredje fullførte av tre mulige.

JP stilte med Frøy med start 0835, mens Rune ble med Ottestads sammensatte lag (med ryttere fra blant annet JH Sykkel, Brumunddal SK, Lillehammer og Savalen SK) med start 0820. Uten følgebil ble planen vår å kjøre inn på seks timer, med innlagt stopp på matstasjonen på Lillehammer.

Rulla kom i gang fra start, og vi var cirka 15 stykk i rulla. Frem til Gjøvik satt rulla bra, vi var i rute, og med kun lett regnvær forble Herr Norrøna godt plassert i venstre baklomme.

Fra Gjøvik (1:30) var rulla redusert til 12 mann, og sola tittet frem. Det var i det heletatt god flyt og stemning i feltet, og det er alltid ålreit å kunne skue over på riktig side av Mjøsa (he he!).

Ved Lillehammer (2:45) var vi ganske lei motvinden, og satset på at den ikke snudde sammen med oss. Ullensaker SK, som vi hadde tatt igjen etter Gjøvik, la seg foran oss, og vi la oss på hjulet deres. Vi innså vel her at medvinden ville være nødvendig for å komme rundt seks timer.

Rett etter Moelv (3:35) måtte jeg late vannet, og mens resten av feltet gikk sto jeg i grøfta som en veddeløpshest. Jakten for å ta igjen feltet ble en kort syrefest, men godt hjulpet av et par Ottestad-karer (takk, Roar og Jens!) la jeg meg på halen igjen i løpet av kort tid. Samtidig begynte pissregnet fra helvete å pøse, men jeg var for opptatt med å henge med i feltet til å ha på meg jakka – og etter noen minutter konkluderte jeg med at jeg var så våt likevel at det ikke var noen vits med regnjakke. Dermed ble Herr Norrøna gratispassasjer i lomma.

Ved Stange (4:45) bestemte vi oss for å forlate Ullensaker-følget vårt, og rundt 10 mann dundret videre mot Tangen.  Det iskalde regnet ga seg ikke. Dere som bruker SRAM-gir vet at man får tyngre gir ved å presse hendelen litt, og lettere gir ved å presse hendelen lengre inn – jeg var så kald at jeg ikke klarte å gire til lettere gir uten å bruke venstrehånda for å dra hendelen langt nok. I tillegg dukket veddeløpshestblæra opp igjen, og jeg slet med å konsentrere meg om å holde plassen i feltet.

Et stykke etter Strandlykkja (5:40) var vi redusert til seks mann som dro i feltet, og jeg klarte ikke holde meg mer. Som en av lagkameratene sa – «må du, så må du – sånn er livet». Beslutningen var enkel: Dermed takket jeg for følget og hev meg over autovernet for å vanne grøfta. Arne Kristian Holter, Espen Rødseth Hansen (begge Ottestad) og Rune (Nittedal) kjørte på videre og kom i mål på 6:13 – gratulerer med  godt gjennomført!

Jeg kjørte så hardt jeg kunne etter dagens andre (u)frivillige stopp, og ble tatt igjen av Ullensaker noen kilometer før mål – takk for drahjelpen, Ullensaker! Sluttresultatet var 6:18 – altså kostet siste stopp meg 5 minutter, men sparte meg samtidig for skader som kun urologer kan rette opp i. Samtidig fikk jeg bekreftet at jeg kan å sykle i felt, og jeg har en motor som tåler de litt lengre rittene.

Jens Peter kom inn på 6:24, sammen med resten av Frøy, og det må sies å være en kanonsterk tid for en som er relativt ny i sporten og aldri har syklet så langt før. Det samme gjelder Rune, som kom inn på solide 6:13. Godt gjort!

Samtidig fortjener alle som kom inn på dagens bestetid (5:25) en gratulasjon. Å kjøre så fort under dagens forhold er imponerende, og sier mye om kjørestyrken og utholdenheten som mange har.

Som vanlig har jeg gjort meg et par lærdommer også i dagens ritt; det første er at det er dumt å få i seg for mye saltholdig dagen før (ref pizzabunnen), da dette antageligvis har bundet opp vann i kroppen som fikk slippe fri under dagens ritt. Det andre er at dersom det er antydning til regnbyger som likner det vi hadde i dag så fungerer regnjakker bedre på kropp enn nedi en baklomme…

Feiring IL gjorde alt i alt en god jobb som arrangør; gode parkeringsmuligheter, effektiv gjennomføring av rittet med funksjonærer på alle de riktige stedene, matstasjoner med serviceinnstilte frivillige, og ikke minst masse mat og drikke i målområdet bidro til en veldig positiv opplevelse. Og at værgudene har en pill råtten sans for humor kan ingen noe for. Rittet anbefales, om ikke annet så for den utfordringen det er å sykle over 20 mil. (Forresten så logget min Garmin 225 kilometer, og det gjorde flere andres også. Hvordan Feiring IL har regnet ut 235 kilometer vet jeg ikke, men det var en fin bonus å slippe den siste mila…)

Resultatliste finner du ved å klikke her.

Jeg tok ingen bilder i dag, men skulle du komme over et galleri eller flere fra dagens ritt så tips andre lesere i kommentar-feltet!

Rittdata fra Garmin Edge 705 (for watt-junkies: normalisert watt ble 247 og med en stabil snittpuls på 72% var dette en god langtur):

Kommentarer

9 Comments

  • Østhagen sier:

    jeg vet ikke, men tror ofte GPS viser noe kortere enn reell distanse – eller så overdriver alle rittarrangører lengden på rittene. På Randsfjorden rundt, oppgitt til 152 km, viste min gps at jeg hadde sykla 149…

  • Anonymous sier:

    Hvorfor pisser du ikke i buksa?

  • Sykkelerik sier:

    Østhagen: Det er mulig. Jeg noterte også 149 km på Randsfjorden, som gir 2% differanse ift oppgitt distanse. På Mjøsa Rundt var differansen nærmere 4% ift oppgitt distanse. Virker som GPS’en måler noe kortere enn det arrangørene oppgir… men samme kan det være, løypa er lik for alle og tiden går som den går! 🙂

    Anonym: Så fristende som det kunne vært å pisse i buksa, så anser jeg ikke Mjøsa Rundt som sååå viktig. Hadde det stått om heder, ære eller pengepremier så kanskje, men jeg pisser ikke i buksa for å komme inn på 6:13 i stedet for 6:18. 🙂

  • Anonymous sier:

    Et flott innlegg på bloggen din, både mhp stil, innhold og språk/ortografi! Jeg sykler ikke selv (bare løper), men havnet her via link fra Kondis.no. Lykke til i Jotunheimen rundt!

  • Sykkelerik sier:

    Nebukanezer: Ser ut som de fleste av oss har samme distanse målt med GPS. Bra tid du kjørte inn på, forresten! Hva skjedde ved cirka 4 timer – ser pulsen falt en del da?

    Anonym: Mange takk for hyggelig tilbakemelding og lykkeønsning til JR! Kanskje du blir inspirert til å prøve en karbonhest av å lese? Løper du så er ikke overgangen altfor dramatisk…

  • Nebukanezer sier:

    Vi hadde en på laget (Rye14t) som fant ut han skulle forsøke seg på en salto over en midtrabatt. Da måtte vi stoppe for å sjekke om han fortsatt var i live! 😉 Utrolig nok kom han seg i mål sammen med laget – og det til tross for at en av pedalene ble knekt (kjørte med en løs fot)!

    Når det gjelder distanse tok jeg også av nyskjerrighet op map’et hele rute’en på Google Maps (inkludert omkjøringen) og kom til 225.8km, som er nøyaktig det samme som GPS’n viste.

  • Nebukanezer sier:

    Ellers «in other news» kan jeg fortelle at bloggen din har fått reklame i Birkebeineren bladet som jeg akkurat har åpnet. Se side 76 – som anbefaler lesere å sjekke bloggen din når det gjelder GPS testen din: Polar vs Garmin.

    Keep up the good work! Super blogg! 🙂

  • Sykkelerik sier:

    Godt gjort av han lagkameraten som fullførte etter akrobatikk og med ett bein. Det er noe annet enn fotballspillere som ynker seg over den minste ting…
    Jeg tipper de oppgitte 235 kilometerne kommer fra en annen tid, da løypa var noe annerledes (og måleinstrumentene mindre nøyaktige).

    Jeg fikk Birkebeiner’n i posten i dag – skikkelig morsomt å bli nevnt i en slik sammenheng. Og takk for ros! 🙂